Janus historie

Det er viktig for Janusfabrikken å ta vare på tekstilindustriens kompetanse-, kultur- og historie i Norge. Derfor rustes fabrikkområdet opp med tanke på den økende interessen for omvisninger, fra både inn- og utland.

Nærmere levende historie enn Janusfabrikken kommer du ikke. Her går gammel og ny kompetanse hånd i hånd. Gammel og ny teknologi surrer og går side om side. Ja, selv designerne går ofte tilbake til gamle arkiver for å hente inspirasjon til nye kolleksjoner.

Like foran fabrikken ligger jernbanestasjonen med den tilhørende utedoen. Begge disse bygningene er totalrenovert og gjenoppbygget i original stand. Inne på togstasjonene henger en stor samling reklametegninger fra den kjente bergenskunstneren Audun Hetland. I sin tid representerte jernbanestasjonen (første gang bygget i 1899) på Espeland selve livsnerven. Med jernbanen ble det brakt varer både til og fra fabrikken. Grunnleggeren selv, Anton S. Stephansen, betalte selv for stasjonen og lønnet ekspeditør for å få toget til å stoppe. Bakom stasjonen er kyssebenken kommet opp igjen. I gamle dager fikk man sitt første kyss på den, og hvem vet, kanskje det skjer igjen?

Den gamle trebygningen fra 1895 som gav rom til hele fabrikken de første årene er nå også totalrenovert og tjener i dag som kultursenter. ( Klikk her for å gå til kultursenteret ) Her kan man oppleve gamle maskiner og deler fra fabrikkens første år samt en hel rekke snurrepipperier. I tillegg til fabrikkutsalget rommer også kultursenteret en egen konsertsal. Nedenfor kultursenteret, mot elven, er det laget en stor utendørs scene.

Stephansen er blitt kalt en fornuftig eventyrer. En eventyrer måtte han være, som ville starte fabrikk i det øde landskapet som på slutten av 1800-tallet var Espeland. Med to tomme hender og et lån fra sin svigerfar, la han stein på stein til fabrikken. I dag er Espeland alt annet enn ødeland. Takket være fabrikken er Espeland en høyst levende del av Arna bydel og Bergen kommune. Fra den spede begynnelse i 1895 representerer fabrikkbygningene i dag et areal på over 20.000 kvadratmeter. Hele tiden har fabrikken vært aktiv bidragsyter i lokalsamfunnet. Alt fra boliger til idrettsbaner og musikkorps har Janus vært involvert i. Så også i våre dager. Like i nærheten av fabrikken har Janus lagt ut tomteland som er blitt til et hyggelig område med småhusbebyggelse.

Det var Espelandsfossen som påkalte gründerens interesse. De hurtigstrømmende vannmassene ble grunnlaget for et industrieventyr som har fortsatt frem til våre dager. Det har aldri vært såre enkelt å drive tekstilindustri. Skiftende moter og skiftende teknologi har hele tiden vært tveeggete sverd å forholde seg til. For ikke å snakke om skiftende økonomiske tider og konkurranse fra lavkostland. Men Janusfabrikken har alltid vist en ukuelig vilje til å leve, og et ubeskrivelig pågangsmot, uansett hvilke hindringer som kom i veien. I dag er Janusfabrikken eiet av Janus Holding. Janne Vangen Solheim er selskapets konsernsjef.